27. juni, endlig sjøsetting!

Etter en hektisk innspurt og god innsats av arbeidstokken, ble vi klar til fastsatt tid for stabelavløsning.

Forholdene er perfekte, lett bris, varmt og knallsol.

Kl 1830 møter Fuglø salt sjø igjen etter syv år på slipp.

Det ser ut til at vi har truffet relativt bra med vannlinja. Det er enda noen tonn som skal ombord.

Blant de mange frammøtte var riksantikvar Jørn Holme. Ute på reden ligger de tidligere prosjektene Straumnes og Kjartan og tar imot Fuglø.

Snart vel fortøyd i havna.

Setterdram på dekket. Prosjektleder Endre Lund kan sende gutta hjem på en velfortjent sommerferie.

Sjøsetting om et par dager

Det er full aktivitet omkring Fuglø for tida. Alt undervanns skal gjøres klart til sjøsettinga på torsdag. Her følger noen bilder fra de siste dagene.

Siden forrige blogginnlegg er lagrene til propellhylsa ferdigstilte og montert. Vi var veldig fornøyde med resultatet av sentrifugalstøpinga, og dette er nok en metode vi kommer til å bruke mer i ettertiden. Sentrifugalkreftene tvinger lagermetallet ytterst, mens slagg og urenheter blir liggende i det innerste sjiktet - som uansett skal dreies ut. Vi så ikke antydninger til luftbobler i støpen.

Her har John Åge laget en ny verktøyholder for å unngå at benken "synger" når vi dreier de relativt lange lagerskålene. Det er ganske lang arm her, og den vi brukte først ble for puslete. Denne typen "sang" regnes ikke for fin musikk, og kommer av at verkstøystålet settes i vibrasjon mens det arbeider mot emnet, og begynner å svinge ukontrollert - noe som resulterer i et upresist snitt. Dersom den nye verktøyholderen/armen ikke hadde fungert tilfredsstillende, ville vi spent lageret fast på sleiden, og isteden festet skjærstålet på en aksling mellom chuck'en og bakdokka. Akslingen ville vi da lagret opp ved endene på hylsa for å få bukt med vibrasjoner.

Propellakslingen har fått kilspor.

Akslingen fylles med fett inn mot trekkstanga. Denne smørenippelen mater også propellbosset med fett.

Kriker og kroker i propellbosset fylles med fett før montering.

Dette bosset har messingskruer som kan byttes ut med fettnipler for ipressing av fett, evt kan de skrus ut for drenering/inspeskjon ved slippsett.

Vi funksjonstestet propellen og fant den ok. Da var det bare å låse av boss-skruene. På denne propellen var det støpte låsinger. Her heller vi i lagermetall.

Lagermetallet "fønes" ut mot kantene. Ved den neste boss-skruen ser vi at det er groper inn til sidene som skal holde lagermetallet på plass.

Lagermetallet hamres for å fylle ut mot kantene...

... og forhøyninger files vekk.

Aksling og propell er klar for montering.

Ferdigsveist og overflatebehandlet roraksling klar for montering.

Kjettingtaljer er kjekke til slikt monteringsarbeid.

Noen småtilpasninger måtte til før vi kunne få akslingen helt opp.

Bare litt småtteri igjen, så kan en fornøyd John Åge Sørli krysse ut nok et gjøremål i den overfylte boka si.

Fuglø skal jo bunnsmøres også, så da må vi nesten ha ei vannlinje å forholde oss til. Her er Endre og Joost i gang med å sette ut parallelle reier som de kan strekke snor langs.

Endre "noterer" vannlinja med såvidt festet trådspiker etterhvert som snora kommer rundt mot baugen.

Norman Nilsen brukte Fuglø i fraktefart, og hadde vannlinja satt for lastet tilstand. Vi har ikke kopiert den gamle vannlinja, men satt den slik vi tror den må være for å få noe av den samme effekten, og hvem vet - kanskje vi kommer til å bruke den til frakt i ny og ne. Vi har også vært inne på tanken om å anskaffe mengder med bly til ballast, men ingenting er avgjort enda. Det blir spennende å se om vi har truffet sånn nogenlunde når ting begynner å komme ombord!

Det er kjekt å ha en traktor som virker iblant. Her bærer den propellaksling fra verkstedet til slippen.

Akslingen er lagt klar, og rigges for løft med kjettingtaljene. Disse gir veldig god kontroll, med lite rykk og napp. Her ser vi også at priminga av skroget undervanns er ferdig, og vannlinja satt.

Den oljesmurte hylsa skal skrues mot en flens som sitter på propellen. Her har Stein smurt på "pakningsguffe"  og retter inn pakninga etter skruehullene.

Stein skyver, og John Åge justerer høyden.

Akslingen er på plass, og stemplet av for sikkerhets skyld.

Flensen skrudd fast til hylsa.

Før monteringa av propellakslingen, ble denne og hylsene målt.

Vi måtte bytte ut de to fremste stokkene av tømmeret på roret. Her er Endre igang med tilpasning til rorbeslagene.

Bunnsmurninga er stort sett ferdig - bare noen puter gjenstår.

Sjøsettinga blir en svær milepæl i prosjektet, og slippen blir tilgjengelig for andre oppdrag etter å ha vært okkupert i årevis av et prosjekt som har gått noe tregt i perioder. Det skal bli deilig å se den på sjøen igjen, men der er fortsatt masse som skal gjøres.

Normoen skal ombord, maskinkeisingen skal på plass, skott og dørker skal bygges, riggen skal opp, winch og rør for lavtrykkshydraulikk skal på plass, tanker og startluftflasker skal monteres, og masse mer.

Selve "krona på verket" - styrhuset skal også på plass. Mange synes dette er mindre pent, og hadde helst sett at vi prøvde å rekreere det gamle av tre. Vi beholder imidlertid aluminiumsstyrhuset, og tror ikke det blir så ille nå som skuta har et snev av spring igjen. Dette mangler all innredning etter brannen ombord, og vi er allerede igang med å skaffe tilveie det vi trenger for å få det så autentisk som mulig.

Presenningstaket er av

Nå er det kun få dager til sjøsetting som blir 27. juni. Stillaser og presenningstak fjernes, og nå kan vi få et inntrykk av spring og linjer i skroget. Arbeidene fortsetter med montering av propellaksling og ror. Så skal vannlinja settes og bunnsmøringa skal på.

Jay skjærer vekk presenninga mellom sperrene.

Ivar er vår mann i høyden. Han har permisjon fra Tanabaskprosjektet for å demontere stillasene.

Skroget begynner og åpenbare seg.

Så er det snart ute i det fri.

Det ser ut til at vi har fått til brukbare linjer.

Lukelemmene måtte på plass for å få arbeidsplattform under demonteringa av overbygget.

De var svintunge, sikkert over 200 kg. Det måtte 5-6 mann til. Opprinnelig har det vært mindre lemmer, men de er på et tidspunkt boltet sammen i større seksjoner. Deretter er de nok håndtert med lastebommen.

Så er første lukelem på plass.

Roret er straks klar for montering.

Kazic ferdigstiller rorakselen.

Oppbygging av sveisfuge mellom lagergodset og rorbeslaget.



Ferdig resultat. Klar til montering.

Kazic bolter fast opplagringa for rorakslinga.

På verkstedet prøvde vi ut sentrifugalstøping for første gang. Det er propellhylselageret som skal støpes.

Her er en videosnutt fra støpinga av lageret:

Overflatebehandling av dekk og skrog

Vi lyktes ikke å komme i kontakt med tidligere eier Norman Nilsen nå i innspurten for å høre hva slags smøring han benyttet på 80 og 90-tallet. Men man gjør aldri noe galt ved å bruke naturprodukter som linolje og tjære på gamle trebåter. Det har garantert vært nyttet i tidligere år.

Først må lakken som ble smurt på rekkestøttene for noen år tilbake for å hindre oppsprekk, skrapes vekk. Her bruker Håvard skarp skrape og varmluft.

På dekket impregnerer vi med kaldpresset rå linolje tilsatt noen prosent soppdreper. Det smøres vått i vått så lenge det trekker inn. Vi begynte på mandag og på torsdag trekker det fortsatt inn i yteveden. Når veden slutter å trekke til seg olje, tørkes overskuddet av. Så må det få en god uke med tørk og herding. Deretter skal vi gå på med en blanding av kokt linolje og tjære for å bygge toppstrøk.

Rekkestøtter og lenning får samme impregnering. Vi får se hva vi bruker som toppstrøk her.

På skroget blander vi ca 10% tjære i den rå linolja. Da får vi en lekker gylden tone på skroget, og fargenyanser i treverket dempes noe ned. Linolja trekker godt inn for femte dag på rad uten bruk av løsemidler. Her fører Jay rullen under hekken.

Holder det gode været seg med en fin bris får vi god tørk og herding av smurninga.

Svalkelukene i skansekledninga er også kommet på plass.

På dekk har vi montert noen av spygattene. De resterende får vente til vi er sikre på trimmen av fartøyet.

De nye er laget som de gamle, av kobberrør.

Slik blir det på utsiden av skroget. Kobberrørene glødes slik at de er lette å forme til på ute- og innside med kule- og pennhammer. Vi var litt uheldige og fikk regnvann på dekket gjennom presenningen som begynner å bli sliten etter sju år. Da fikk vi stygge renner av vann og bekstøv nedover skute sida, men det er pusset vekk.

Her er det gamle avløpet fra toalettet montert innunder hekken. Det blir nok stående som en kuriositet. Det er vel neppe i henhold til forurensningsforskriftene.

Paralellt med overflatebehandling arbeider mekanikerene med innstallasjoner. Her er ny bunnventil kommet på plass.

 Kazic monterer rorbeslag og roraksling.

Ror akslingen skal føres opp til galgedekket, og går gjennom messa på Fuglø.

Plateforsterkningen rundt propellstevnet begynner å ta form.

Natene i hudplankene blir beket undervanns og kittet overvanns. I kjølnatet ble det imidlertid for trangt og vanskelig å beke. Her har vi sparklet med ren sement. Normalt er vi ikke så glad i å bruke sement, for det gjør kontroll av natene i ettertid mer arbeidsom, og sementen sliter på verktøyene. Men sement har vært vanlig å benytte i natene ved mange verft, og det var også stedvis benyttet på Fuglø.