Styrhuset løftet på plass

En milepæl i arbeidet med Fuglø er nådd, når vi nå har fått styrhuset plassert på galgedekket 8 år etter demonteringen. Nå begynner det unektelig å ligne båt. Arbeidene fortsetter med innredning i messe og maskinrom, og diverse teknisk utstyr er også under montering.

I grålysninga var det klart for løft. Forsvaret stilte som så ofte velvillig opp med det tunge utstyret.

Prosjektleder Endre styrer løftet på plass. Nå slipper folk å lure på hva slags båt som ligger til kai.

Vekta av det tomme skallet til styrhuset er målt til 1400 kg.

Finmåling og noe justering av gammelt mot nytt må til.

En siste justering før vi lar krana parkere.

Stroppene er løsnet og prosjektleder Endre er fornøyd.

Nå som de største løftene er utført, skal vi forhale tilbake til opplagskaia for vinteren. Der blir det også lettere å fortsette med å kle igjen åpninga mellom galgedekket og rekka.

Rominndelinga i casingen er ferdig. Alle skott er kledd med faspaneler. Himlinga må vente til styrhuset er ferdig boltet i dekk og bjelker. Deretter er det vinduer som skal produseres og innredninga rekonstrueres.

Karmen er på plass i inngangen.

Peder er ferdig med ombygginga av teakdør til messa. Finpuss og overflatebehandling gjenstår.

En hver ledig plass og mellomrom er bygd opp med skap og stuverom i maskinrommet.

Cederic og Torstein tar seg av den møysommelige oppbygginga av innredningen.

Tilførsel fra tankene begynner så smått og komme på plass.

Innredninger og påbegynte aluminiumsarbeider

Tredelen av galgedekket er ferdig lagt og dekket blir nå belagt med aluminium. Når dette er ferdigstilt er det stort sett klart for å sette på plass det gamle styrhuset. Inne i casing pågår arbeid med kledninger og nede i lasterom og maskinrom pågår oppbygging av skott og innredning.

Vi starter innlegget med et bilde fra demontering av styrhuset da vi startet Fugløprosjektet i 2006. Om ikke lenge er det bare å løfte på plass igjen.

Mekanikerene har jekket opp styrhuset for å skjære ren nerkanten av styrhuset. Her må vi regne med at det blir justeringer, siden alt er nytt med casing, bjelker og galgedekk. På bildet ser vi omrisset av den gamle bestikklugaren i aluminiumsdekket.

Alt det gamle innvendig i styrhuset ble rensket etter brannen i 2001. Vi har noe bildemateriale herfra som kan hjelpe oss med rekonstruksjonen. Det ser i alle fall ut til at mekanismen på de gamle skyvevinduene er inntakt.

Dekksplankene på galgedekket er ferdig lagt.

Formen på fronten på tredekket er skåret ut. Denne samsvarer imidlertid ikke med fronten på aluminiumstyrhuset som nesten er plan.

Kazic legger aluminiumsplater, "one-bar"-mønster på galgedekket.

I rommet er dørken lagt. her tilpasser lærling Torstein de siste bordene mot garneringen.

Dørken består av pløyde bord med dimensjon 38 x 125 mm. Dørken er felt rundt stolper for understøttelse av romluke, vinsj og mast. Masta skal stå på dekket, og er forøvrig den originale jaktemasta som er kortet ned.

Skottene mot maskinrommet begynner å komme på plass. Foran motor og hydraulikkpumpe blir det luke av aluminium.

Torstein har også jobben med å bygge opp innredningen i maskinrommet. Det er et puslespill, og innredningen er bygd opp og lappet på med diverse gjenbruksmaterialer over mange år. Noe lar seg benytte, men vi må lage mye nytt. Her har han rekonstruert skroget til arbeidsbenken for maskinisten.

Baksiden av en skapdør i maskinrommet har tydligvis kommet fra innredning i en gammel lugar.

Dørken er lagt innvendig i casingen som rommer messa og to lugarer. Vi frykter litt kondenseringen som vil oppstå på innsiden av stålet ved temperaturforskjeller. Vi vurderte ulike løsninger  for å motvirke dette, men usikkerheten med isolasjon gjorde at vi går for åpent rom mellom kledning og stålet slik det har vært. Vi satser på at en grundig overflatebehandling av stålet vil stå seg over tid.

Fra undersiden ser vi siden av casingen som står ned på bjelkene. Her er det en luftespalte, og så satser vi på at når vi drar igang Normoen så suger den ut kondensen fra skottene. Legg merke til at dørken i casingen er plan og er rettet opp med kiler på bjelkene.

Lekteverket for kledningen på skottene er under montering.

Her legger Cederic kledning av faspanel. Det ser vi at det har vært på gamle foto. I senere år har det ligget platekledning utenpå dette.

I følge tidligere eier Normann Nilsen lå det panel også oppunder galgedekket. Her er nedforinger montert. Det blir tett dialog med Normann framover. Det er svært lite dokumentasjon og gå ut fra ved oppbygging av innredningen. Men vi ser på den gamle casingen hvor de innvendige skottene var plassert.

Alt av dører, vinduer og innredning forøvrig gikk tapt i brannen. Her omarbeider Peder en gammel teakdør fra Delebanken.no til å passe til inngangen i messa.

Ballast, galgedekk og tekniske innstallasjoner

De grøvste arbeidene på stålcasingen ble ferdigstilt på sensommeren. Nå er båtbyggerne godt i gang med legging av galgedekket over casingen. Før vi kunne gå videre med dørk i rommet, måtte ballasten komme på plass. Mekanikerne fortsetter med tekniske innstallasjoner på dekk og i maskinrom.

Sidene er rettet opp og stivet av. Dekksbjelkene er lagt.

Tredekket ligger an mot vinkeljern ute i sidene.

Høydeforskjellen mellom bjelkene og den ytre rammen, krever tilpassing på endene og ytterkanten av dekksplankene.

Dekket legges suksesivt fra en side parallelt med midtskipslinjen.

Dekket er ordinære bord av gran med not og fjær. Dimensjonen er 50 x 125 mm. I de gamle dekksbjelkene er det boret flere hull som tydelig viser at det har vært utskiftninger tidligere. Det var saget opp nat i plankene og drevet og beket. Så denne utførelsen har nok vært en periode før det siste styrhuset av aluminium ble bygget, og dekket belagt med aluminiumsplater. Vi har imidlertid valgt å legge dekket uten nat og drev. Skulle det allikevel bli aktuelt med en tilbakeføring på et senere stadium, er det ikke noe i veien for å utføre dette.

Her ser vi sagsporet til natet i det gamle dekket.

Etter hvert som dekket legges bores det opp for bolter i stålbjelkene.

Galvaniserte låsebolter med flatt hode og firkantmutter som de opprinnelige er spesialprodusert og anskaffet fra Hardanger Fartøyvernsenter.

I løpet av sommeren måtte vi også reparere lenning og svinerygg, som ble revet løs under en av siste vinters stormer.

Tidligere har mekanikerene reparert og overhalt kjettingsaksene. Bolter og skrue er nyprodusert.

Ferdig montert på fordekket.

Lavtrykksvinsjen er kommet på plass.

Stativ for gaiervinsjen er montert.

Forøvrig blir det utført reparasjoner på diverse utstyr. Her er noen komponenter fra mast og rigg.

Maskinromsrista er montert i nedgangen på casingen. Nede i maskinrommet rigger Stein-Even og Kazik seg til for å montere lydpotta.

Lydpotta er på plass. Denne er kun midlertidig montert til vi får produsert en ny. Vi er usikre på tilstanden og mekanikerne har montert et stativ på undersiden for sikkerhets skyld. Den røde tanken skal fordele kjølevannet til sylinderne, da kjølinga må gå utenom potta på grun av sprekker.

Fuglø har mye tyngde i akterskipet med stort styrhus og en Normo på 7-8 tonn. Når det i framtiden neppe blir ført særlig med last, vil forskjellen i bæring mellom midtskip og ender føre til et negativt moment som kan medføre kjølspreng og endring av springlinje. Vi skal prøve å motvirke disse kreftene med å øke ballastvekta og sette lodd og ekstra vekt i rommet under opplag. Fuglø seilte de siste årene med ca. 5 tonn løs steinballast under dørken i lasterommet.

For å utnytte plassen under dørken i lasterommet, formstøper vi ballast lodd som skal ligge mellom dørkbjelkene. Her har vi støpeprøver av ulike blandinger tilført jernmalm fra LKAB i Narvik. Ved å blande sement og ren malm uten sand, kan vi oppnå en vekt på om lag 3,6 kg pr. dm3.

Her primes formene for å få loddene til å slippe lettere. Hvert lodd er merket for sin plass. Vi har laget 4 standardformer, men breddene er individuelle etter bjelkelaget.

Totalt er det produsert 24 store lodd med en vekt mellom 3-400 kg.

Det var knyttet stor spenning til hvor stor innvirkning ballasten fikk på trim og flytevannlinje. Her tar prosjektleder Endre et kontrollmål før vi begynner å ta ballasten om bord.

Roy kjører krana og Ivar brekker løs loddene.

Endre sørger for å plassere ballasten på rett plass i rommet.

Loddene står mot kjølsvinet, og på den tynneste enden skrus et flatjern ned i garnering og spant for å være sikker på at de ikke skal begynne å lette på seg i kraftig slingring.

Det ligger bare ballastlodd under romluka innen rekkevidde for kran. Framfor luka fylte vi noen rom med den gamle ballaststeinen.

Det ble også støpt noen mindre lodd til å fylle opp tomrommet over kjølsvinet. Totalt har vi beregnet vekta av den støpte ballasten til 7600 kg. I tillegg regner vi med at det er ca. 1000 kg med stein. Så er det klart til å gå i gang med dørken.